Skriftspråket som kommunikasjonsmedium er i endring. Det samme er vår oppmerksomhetshorisont. Med kunnskap og enkle grep kan du nå gjennom med ditt budskap.
Skriftspråket som meningsbærer er i utgangspunktet et nøytralt medium. Ord har ikke følelser og setningskonstruksjoner må følge etablerte normer. Likevel er det ord vi brukte før som er forbudte i dag og vi leser inn meninger i tekster som ikke er der.
Hvordan vi bruker språket i digital kommunikasjon, er et viktig, men ofte oversett temaområde. Dette er sant enten det utarbeides kommunikasjonsstrategier for store foretak eller vi bare sender en melding til barna våre.
Nye koder
Vi kommuniserer mer tekstlig nå enn før og tekstene blir stadig kortere. Språket vårt er i utgangspunktet lite egnet for slik kort kommunikasjon. Språklige koder, spesialtegn og emojis har derfor på kort tid blitt utviklet for å gi mening til stadig kortere meldinger.
Kodene er innfløkte og strenge. Blant noen unge kan et punktum etter en kort melding tolkes som et tegn på irritasjon og aggressivitet. Meldinger med innslag av dialekt tolkes derimot inkluderende og gruppeforsterkende.
Emojier på fremmarsj 🤩
Emojier brukes stadig mer og i sammenhenger som var utenkelig for bare kort tid siden. Emojier brukes gjerne når noe negativt skal formidles eller når noe er vanskelig å uttrykke.
Emojier er et «språk» som er sterkt kodet. Hvilken emoji som betyr hva endrer seg fra år til år og variere mellom forskjellige grupper og demografier. Det å trå feil i disse kodene avslører utenforskap og mangel på kunnskap. Meldinger med emojier fra mor er vel et eksempel mange kjenner seg igjen i.
Følgene av den økende bruken av emojier ser vi når journalister i dag bruker hjerte- og gråteansikt-emojier i kondolanseartikler.
Skillene mellom formell og uformell tone, samt idéen om språkets nøytralitet er dermed død – i alle fall i redaksjonen til Dagbladet.
Robotene kommer! 🤖
NRK begår den motsatte tabben og behandler språket som en nøytral datastrøm. Dette er i alle fall en mulig konklusjon om man hører på Inger. «Inger» er NRKs automatiske oppleserstemme. Med samme passiv-aggressive, metallisk robotstemme snakker hun om alt fra naturkatastrofer til bryllupsfeiringer. Alle følelser, diksjon, pauser og innlevelse til den hun oversetter fjernes effektivt og brutalt.
Inger kan alle verdens språk og simultanoversetter daglig engelsk, fransk, ukrainsk og svensk – særlig på radiokanalen NRK nyheter. Særlig det å oversette skandinaviske språk hadde for få år siden blitt sett som et grovt overtramp, men Nordisk råd, som jobber med å øke språklig kjennskap mellom spesielt de skandinaviske språkene, har tydeligvis sovet i timen.
Enkle prinsipper for god språklig kommunikasjon
Når man planlegger en tekst må man alltid vurdere de tre hovedaspektene for kommunikasjonen: avsender, mottaker og kontekst(«kontekst» er tiden vi skriver i, mediumet vi velger, etc.).
En klassisk tabbe i kommunikasjonen er å bruke feil emoji (tekstmelding fra mamma?) eller feil tone of voice. Paradoksalt nok er dette noe man ofte ser i kommunikasjon der man tydelig har forstått mottaker og kontekst, men misforstått avsender/mottakerforholdet.
Teksten skal alltid gjenspeile dette forholdet. Kommunikasjonen bør gjenspeile at avsenderen har et høyere autoritetsnivå enn motatkeren. Vi er flokkdyr og vi tar helst i mot beskjeder ovenfra, ikke lateralt eller fra lavere autoriteter enn oss selv.
Ikke prøv å være kul
Et vanlig eksempel på feil bruk av avsender/mottaker-forholdet er reklametekster som prøver å snakke mottakerens språk, men som flopper og blir avfeid som falskt og banalt. Det beste er å være tro mot sin posisjon, men bruke innslag av mottakerens koder for å vise respekt og forståelse.
Skriv for dem som ikke leser
Dette er det store paradokset i dag. Samtidig som vi kommuniserer stadig mer med tekst, leser vi mindre. I alle fall gjelder dette for lengre tekster. Når leste du sist en bok?
Oppmerksomhetshorisonten vår (attention span) blir stadig snevrere. Skal du få gjennom et poeng eller formidle en idé, gjør det allerede i overskriften og ingressen. Resten av teksten kan du bruke til å utdype, men den blir sjelden lest i sin helhet.
I dag liker vi hoppe ut og inn av tekster og lese det som ser interessant ut. Bruk derfor mange overskrifter, utdrag og bilder i teksten for å skape flere innganger og et mer spennende tekstbilde.
